Til tross for sin beskjedne størrelse, har mopsen en stor og uttrykksfull personlighet. Rasen er kjent for å være livlig, leken og sjarmerende, og mange omtaler den som “klovnen i hundeverdenen” – både på grunn av sitt komiske uttrykk og sin lystige væremåte.

Mopsen er en utpreget selskapshund som trives aller best i nærheten av mennesker. Den er som regel mild, tålmodig og ukomplisert i oppførsel, og passer derfor godt for både familier, eldre og førstegangseiere. Rasen er hengiven, oppmerksomhetssøkende og lojal, og knytter seg sterkt til sine eiere.

For at en mops skal trives, er det viktig at den får rikelig med kjærlighet og samvær. Den misliker å være alene over lengre tid, og kan bli urolig eller trist dersom den ikke får dekket sitt sosiale behov. En mops er derfor best egnet for hjem der den kan være en naturlig del av det daglige livet – enten det er i sofaen, på tur, eller midt i selskapet.

Mops er en rase som trenger daglig mosjon og lufteturer, akkurat som alle andre hunder. Selv om de ikke har det høyeste aktivitetsnivået, har de glede av korte turer, lek og sosialt samvær. De er glade i å bevege seg, men minst like glade i å slappe av og kose med eieren sin – og balansen mellom aktivitet og hvile er viktig for rasens trivsel.

Mops har en tendens til å bli overvektige hvis de får for lite mosjon eller for mye mat. De er ofte grådige, og det er derfor viktig å ha god kontroll på fôrmengde og sørge for at de får nok daglig bevegelse for å opprettholde en sunn vekt.

Det er også viktig å merke seg at mopsen er varmeintolerant. På grunn av sin korte snute og trange luftveier, tåler den dårlig fysisk aktivitet i varmt vær. I sommerhalvåret bør turene derfor legges til tidlige morgener eller svale kvelder, og man bør unngå anstrengelse midt på dagen når temperaturen er høyest.

Mops er avlet fram som selskapshund og har et naturlig ønske om å være nær og tilpasse seg menneskene sine. Dette gjør dem som regel motiverte og lette å trene, spesielt når treningen foregår i korte økter og med en positiv tone.

De er matglade og responderer svært godt på belønning i form av godbiter, noe som gjør dem mottakelige for innlæring av både hverdagslydighet og enkle triks. Samtidig er det viktig å være bevisst på mengden godbiter, ettersom rasen har lett for å legge på seg.

I tillegg til belønning, er ros og sosial kontakt viktige faktorer i treningen. Mops setter stor pris på oppmerksomhet og vil gjerne gjøre eieren fornøyd. Det anbefales å starte med sosialisering og enkel lydighetstrening i ung alder, slik at hunden får gode vaner og blir trygg i møte med ulike mennesker, dyr og miljøer.

Selv om mops ikke er den mest energiske rasen, kan den med rett motivasjon lære mye – så lenge treningen er positiv, tålmodig og tilpasset hundens fysiske kapasitet.

Mops er en hunderase som krever ekstra oppfølging når det gjelder helse, sammenlignet med mange andre raser. Den karakteristiske korte snuten – kjent som brachycephal anatomi – gjør at rasen er spesielt utsatt for pusteproblemer, noe som påvirker både fysisk kapasitet og evne til å regulere kroppstemperatur.

Varmeintoleranse

Mops tåler dårlig varme og er dårlig egnet for fysisk aktivitet i høye temperaturer. Den klarer ikke å kjøle seg effektivt ned, og som eier må du være forberedt på å tilrettelegge for hunden om sommeren:

• Sørg for tilgang til sval rom, skygge, kaldt vann, og gjerne vifte eller aircondition.
• Kjølematte kan være et godt supplement.
• Ved tegn på pustevansker, sikling, oppkast eller diaré, bør veterinær kontaktes umiddelbart – dette kan være symptomer på overoppheting eller varmeslag.

Tannhelse

Mops er utsatt for tannkjøttsykdommer, delvis fordi tennene kan være tettstående. Tannpuss bør gjøres regelmessig med myk børste og egnet hundetannkrem, og hunden bør få regelmessige kontroller hos veterinær for å forebygge tannproblemer.

Vekt og størrelse

• Idealvekt: 6,3–8,1 kg
• Skulderhøyde: 25–35 cm

Mopsen er kompakt og muskuløs, men har lett for å legge på seg. Det er viktig å følge med på vekten og gi riktig mengde fôr og mosjon.

Arvelige sykdommer

Mops er utsatt for flere genetiske sykdommer, mange av dem knyttet til den flate hodeformen og anatomiske begrensninger:

• BOAS (Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome)
• Stenotiske nesebor (trange luftveier)
• Lang myk gane og trange svelgpartier
• Pug Dog Encephalitis (betennelse i hjernen)
• Skiveprolaps og hemivertebra (misdannelser i ryggsøylen)
• Patellaluksasjon (løse kneskåler)
• Hofteleddsdysplasi (HD)
• Demodex (hårsekkmidd)
• Problemer med analkjertler
• Legg-Calvé-Perthes sykdom (leddsykdom i hofteleddet)
• Hudallergier og atopi
• Øyeskader og hornhinneproblemer, grunnet store, utstående øyne

Oppsummering

Selv om mops har mange helsemessige utfordringer, kan den med riktig stell, tilrettelegging og jevnlige veterinærbesøk, leve et godt og tilfredsstillende liv. Det er viktig å sette seg grundig inn i rasens behov og være forberedt på å gi den oppfølgingen den krever – både for dens helse og livskvalitet.

Mops har en kort, tett og glatt pels som i utgangspunktet er lettstelt. Den trenger ikke avansert pelspleie, men regelmessig børsting – gjerne et par ganger i uken – kan være nyttig for å fjerne løse hår og redusere røyting i hjemmet. Selv om pelsen er kort, røyter mops relativt mye, og børsting bidrar også til å stimulere huden og holde pelsen sunn.

Det anbefales å bade mopsen med jevne mellomrom, særlig ved behov eller dersom den har sensitiv hud. Bruk en mild hundesjampo som er skånsom mot hud og pels.

Et viktig punkt ved pelsstell hos mops er hudfoldene i ansiktet og på kroppen. Etter bading må du passe på å tørke grundig mellom rynkene, for å forhindre fuktansamling som kan føre til sopp, bakterievekst og hudirritasjon. Hudfoldene bør også kontrolleres og rengjøres regelmessig mellom bad.

Ved å holde huden ren og tørr, og ved å stelle pelsen jevnlig, bidrar du til å forebygge typiske hudproblemer som denne rasen lett kan utvikle.

Mops har et kroppslig utgangspunkt som gjør at det stilles ekstra krav til kosthold og vektkontroll. På grunn av sin korte snute og tendens til lavere aktivitetsnivå, har rasen lett for å legge på seg – noe som igjen kan forverre eksisterende helseutfordringer, som pustevansker, leddproblemer og hudlidelser.

Derfor bør du velge et hundefôr av høy kvalitet, gjerne et som er spesialtilpasset små, brachycephale raser. Slike fôrtyper er ofte utformet med fôrkuler som er lettere å gripe og tygge for kortsnutede hunder, samtidig som de er balanserte i kaloriinnhold.

For mange mopser kan det være lurt å bruke:

• Light- eller diettfôr utviklet for å forebygge eller redusere overvekt
• Fôr som støtter hudhelse og fordøyelse, ved sensitiv mage eller allergier

Mops er matglad og vil sjelden si nei til en ekstra godbit, men det er viktig å begrense godteriet og i stedet bruke godbiter som belønning i små mengder under trening.

Kombinér fôr med daglig mosjon, og følg med på hundens kroppsvekt jevnlig. En sunn vekt vil ikke bare forlenge mopsens livskvalitet, men også bidra til å forebygge en rekke alvorlige følgetilstander.