Ettersom grand danois ikke lenger anses som en jakthund, er det sjelden eller ingen som avler dem med tanke på spesifikke ferdigheter. I dagens avlspraksis er grand danois først og fremst ment å være en kjær familiehund som er vennlig, lojal og hengiven overfor sin eier. Selv om den kan være litt reservert i møte med fremmede, ønsker man å avle dem fram selvsikre, modige og enkle å trene. Til tross for den litt avskrekkende størrelsen er grand danois stort sett medgjørlige og snille, og beskrives som “vennlige kjemper”. Rasen er både trofast og barnevennlig. Vær imidlertid oppmerksom på at små barn aldri bør etterlates alene med hunder. 

Selv om grand danois er en virkelig stor rase som liker å være med på aktiviteter, pleier de som regel å forholde seg rolig innendørs. Dette er selvfølgelig med forbehold om at den får nok mosjon og stimuli i løpet av dagen. På tur kan den takket være fysikken sin være både rask og utholden, og en blir grand dan blir mer enn gjerne med på lengre turer. Samtidig er grand danois glad i å leke, og med en ball eller en pinne kan dere ha det mye moro.

Grand danois vokser svært raskt, og allerede ved syv måneders alder er de så godt som ferdige med å vokse i høyden. På grunn av størrelsen er det viktig å gi hunden god trening og grundig sosialisering. Det er også i denne perioden man legger grunnlaget for resten av hundens liv. Valpe- og ung hund-fasen er av særlig viktighet for grand danoisen, da den blir så stor når den er ferdig utvokst. Derfor anbefales det å være konsekvent og gi hunden en grundig oppdragelse, og å starte med dette så snart man har fått valpen i hus.

Det er viktig å utnytte tiden mellom åtte og tolv uker ekstra godt, da dette er en spesielt viktig tid for valper. Selv om grand danois er kjent for sitt myke gemytt, må man alltid huske at man må ha lederskapet på plass. Denne rasen passer best for de som har noe erfaring med hund fra før, og som er genuint interessert i hund og villige til å jobbe aktivt med sin firbeinte venn.

Vekt og størrelse

Hannhunder kan være opptil 90 cm høye, og tisper omtrent 84 cm. Vekten på en hannhund er ofte et sted mellom 60 og 80 kg, mens tispene gjerne veier mellom 45 og 60 kg.

Levealder

Grand danois har en lav forventet levealder på kun 5 til 7 år. 

Arvelige sykdommer

Grand danois, er utsatt for visse genetiske helseproblemer som kan være noe av forklaringen på deres korte levetid. En av de farligste er magedreining, der magen vrir seg og kutter av blodtilførselen. Tilstanden kan være dødelig. Dette er spesielt vanlig hos denne rasen, og hvis hunden har hatt det én gang, er det også større risiko for at det skjer igjen. 

Rasen kan også være utsatt for hjerteproblemer. Som eier av en grand danois er det viktig å unngå å overfôre eller overbelaste valpen de første leveårene. Dette kan nemlig føre til for mye belastning på ledd, som over tid kan utvikle seg til ulike problemer med bein og ryggrad.

I tillegg er det en viss forekomst av hofteleddsdysplasi (HD) og døvhet hos rasen.

Rasens korte og glatte pels krever minimalt med pelsstell. Hunden kan bades ved behov og eventuelt børstes i røyteperioder. 

Store hunderaser som grand danois spiser mye, og du må påbergende en del fôrkostnader. Når det kommer til fôringsvaner, er grand danois som sagt utsatt for oppblåsthet, som kan føre til gassansamling og i verste fall magedreining. For å forebygge dette bør man satse på å gi hunden to eller tre mindre måltider i løpet av dagen, fremfor én stor porsjon. Velg gjerne en fôrtype av høy kvalitet som er tilpasset rasen. I tillegg er det lurt å sørge for at hunden hviler i minst én time etter måltidet. Store hunder kan også ha nytte av å ha mat- og vannskåler plassert høyere, slik at de ikke trenger å strekke seg ned og belaste beina når de spiser.